Tro i hverdagen. Den stille nærheten
- 12. feb.
- 2 min lesing
Tro i hverdagen. Den stille nærheten
Noen morgener våkner du og alt føles grått. Kaffen smaker som vanlig, bussen er forsinket, hodet fullt av små bekymringer. Likevel er det akkurat i dette vanlige, nesten kjedelige øyeblikket at Jesus er nærmest.
Han er ikke bare i de store åpenbaringene eller i kirkebenken søndag formiddag. Han er i det små. Nær deg når du står i kø på butikken, i tålmodigheten du velger når kollegaen er sur igjen men du velger å smile, og den stille bønnen du løfter opp ubevisst gjennom ditt hjertesukk mens du vasker opp.
Ofte merker vi ham ikke. Følelsen uteblir. Ingen gåsehud, ingen tydelig indre stemme. og noen ganger kjenner vi det.Men det er klart at løftet holder fast. Jesus selv sier det i Matteus 28:20
"Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!"
Det holder. Også når vi ikke kjenner det, også i sukkets grå hverdag.
Og noe av det mest underfulle skjer nettopp da. Når vi bærer denne usynlige nærheten ut i hverdagen, blir vi til velsignelse for andre – uten at vi alltid vet det. Et lite smil til kassedamen som har hatt en tungvint vakt. Et oppriktig "hvordan går det egentlig?" til naboen. En stille forbønn for barnet som stresser med lekser.
Vi ser ikke ringene i vannet, men de sprer seg likevel. Troen vår er ikke først og fremst en følelse – den er en bærekraft. En stille, trofast følge av Ham som aldri slipper taket.
Så i dag: Gå ut med den vissheten at du ikke går alene. Din alminnelige, trofaste hverdag bærer noe hellig – selv når du selv glemmer det. Husk at du bærer Hans nærvær med deg hvor du går
